FOTO ANTREKK SPØRSMÅL&SVAR WEHEARTIT +FACEBOOK

03:54 am


Som om jeg var ett skritt fra toppen. 
Ett skritt igjen så hadde jeg stått der. 

Slått tilbake. Som et slag som ikke bare kjennes, men føles. 
Som om rommet igjen omfavner meg med stillhet, mørke og redsel. 

For hva?

For livet? For natten? 
For mørket. 
Mørket som ligger og venter etter dagens stråler av sollys. 
Dagslyset jeg sluker med hele meg. 

Jeg tenner stearinlyset i håp om at jeg en natt sovner før flammen slukner.
Ikke i kveld. 

Kveld blir natt, og nattens timer er lange.
For jeg sovner.
Jeg sovner til slutt, omsider. 

Lokkene er tunge, øynene røde og tankene. Høye. 
Høye men utydelige.
Litt mer utydelig. Litt mer utydelig. Borte. 
Som lyset fra vekkerklokken. Borte. 

Endelig. Søvn.

Bråk.
Det Bråker igjen. En ny dag. 

Solstrålene lyser så vidt opp soverommet. 
Men det er lys. Lyset er tilbake. 
Mørket er borte. 
Det verste mørket males med lysere fargetoner. 

Autopilot. .
Maske, ut, smil, le. 

Opp på loftet, hente krefter. 

Så.
Ned i kjelleren. 
Leter etter lysbryteren. 

Jeg finner den ikke, men snart. 
Den er der et sted. 
Jeg vet det. 

Må bare finne lysbryteren.
Hvor er lysbrytere?

...



... Ingen kommentarer
Les mer i arkivet » Januar 2017 » November 2016 » September 2016
hits