FOTO ANTREKK SPØRSMÅL&SVAR WEHEARTIT +FACEBOOK

HUN ER SOM ALLE ANDRE, MEN MED SINE BAKSIDER

Jeg har tenkt litt på det å starte opp igjen, tenkt på det å ikke starte opp gjen. Personlig vil jeg egentlig legge hele bloggen på hylla en stund, for det føles alt annet enn naturlig å skrive om fine dager når dagene ikke er så fine. 

Hvorfor er det sånn at vi skal fremstille oss selv så utrolig bra på nett. Jeg merker selv at både jeg og andre bygger opp den fine fasaden, på facebook, instagram, blogg og andre nettverksider. Vi legger ut bilder som fremstiller oss som å ha det beste av det beste, vi lever det perfekte liv. På nettet lever vi det perfekte liv alle samme, men hva skjer når dataskjermen blir sort? Det er først da vi blir den personen vi egentlig er. 


Jeg har skrevet titalls innlegg om akkurat dette, men alle har havnet i utkast mappen. Jeg har ikke vært modig nok til å tørre og poste det. I halvanne år har jeg prøvd, men i dag tørr jeg. 

Er det en ting jeg har holdt skjult bevist her på bloggen så omhandler det min psyke. For sannheten er at jeg over en stund har slitt både mye og lite psykisk, flere år faktisk. 
Det som er så sårt med å være psykisk syk er at ingen kan se det på deg, ingen kan se forbi den sprudlende latteren, ingen kan se forbi det blide smilet, ingen kan se forbi masken som du har blitt en mester i å holde. Har du en brukket arm går du rundt meg gips, har du skadet foten hopper du rundt på krykker. Det er så mye lettere å se at en person er fysisk syk, men så vanskelig å se en person som er psykisk syk. 
Personlig mener jeg dette er et veldig tabu belagt tema i dagens samfunn og ikke noe enn snakker om med hvem som helst. Jeg syntes det mer eller mindre fremstilles som en skam og noe som er forbudt å ta opp. 

For omtrent to måneder siden gikk jeg på en skikkelig smell hvor alle veggene rundt meg raste sammen, og jeg raste med. I samråd med legen ble vi enige om at det var viktig å få en samtalepartner, så henvisning til en psykolog ble sendt. 


Jeg har hatt noen traumatiske hendelser som har skjedd opp igjen, uten å gå inn på det, som har satt sine preg på meg i ettertid.
Det var først på videregående den mentale styrken min forsvant mer og mer, og jeg trakk meg mer og mer tilbake. Jeg orket ikke å gå i bursdager, være sosial eller omgåes andre. Jeg kom alltid med unnskyldninger og de var like vonde hver gang. Jeg ble en mester i å komme med løgner og ble kjent som hun som "aldri kommer uansett", og det var vondt i seg selv til tross for at det var jeg selv som sto til ansvar for å ha blitt denne personen. 
Det å komme med løgner om at du skal til legen eller tannlegen når du egentlig skal til psykologen er også blitt en vane, fordi folk spør jo. Alle lurer på hvorfor du var borte fra den ene timen på skolen, og det føles bare ikke naturlig å si; "Jeg skal til psykologen" I frykt for å fortelle mer, for av natur blir vi jo alle nysgjerrige. Så det å trekke en hvit løgn blir enklere å fortelle den virkelige sannheten.  

Jeg er en person som ikke viser mye følelser ovenfor andre og jeg er en mester i å holde ting for meg selv, og det er noe som kjennetegner så mange som sliter psykisk. Det er så mye lettere å si at "det går greit med meg" i stedefor å fortelle om hvordan du virkelig har det. 

Gjennom slutten av ungdomskolen hadde jeg fått et veldig vanskelig forhold til mat og trening, og da jeg begynte på videregående ble dette bare verre. Det kom til et punkt hvor abup tok kontroll og fikk meg innlagt for å få hjelp for dette. Jeg fikk diagnosen anoreksi. Dette er noe jeg har prøvd å skjule så godt som mulig, men det er jo noen som vet om det.
Jeg har slettet omtrent alt av bilder fra den tiden, av de få jeg faktisk hadde. For jeg skammet meg sånn over den jeg var.

Diagnosene jeg har fått i løpet av de siste årene er anoreksi med bulimiske tendenser(i de siste årene har dette gått mer over til bulimi), depresjon, angst, PTSD og har slitt en del med selvskading. Som nok er noe av det jeg skammer meg mest over.. Det er sårt og skrive dette sort på hvitt, men samtidig er det en del av den personen jeg er. 

Jeg er ikke bare hun som sliter psykisk. Jeg er hun som er som alle andre, men med sine baksider. 



67 kommentarer

Elias

28.11.2013 kl.12:46

<3 <3 du er så fin og god! Fortjener kun det beste, Vanessa!!

Emilie Sørensen

28.11.2013 kl.12:53

Utrolig stolt av deg Vanessa. Du er så flink og tøff.

Du er perfekt akkurat som du er. Håper alt ordner seg for deg <3

En gigantisk klem fra meg

28.11.2013 kl.12:55

du er virkelig sterk vanessa. akkurat nå er jeg feig og ikke legger ut navnet mitt, for jeg er redd du ikke vil ta meg seriøst når jeg sier dette, fordi du er eldre enn meg. du har hjulpet meg veldig mye, både med håndballen og private ting, og jeg tror ikke du helt skjønner hvor mye det betyr for meg. du er en av de siste jeg skulle ønske hadde det sånn. du fortjener så mye bedre! du har så utrolig mange rundt deg, som er så glad i deg, og det vet du veldig godt selv! for du var veldig ofte den som sprer latteren når du var med oss, og du gjorde dagen bedre, det husker jeg veldig godt. jeg syns det er trist at vi ikke får anledning til å være sammen mer.. jeg håper virkelig du blir kvitt dette, fordi du er gull verdt, og du er kun et godt menneske. du er ofte i tankene mine, og senere vil alt bli bedre, det er jeg sikker på, for du er sterk, det vet jeg
Emilie Sørensen: <3 tusen takk Emilie, setter virkelig pris på det! Veldig koselig å høre!
Stor go god klem tilbake! <3
Anonym: Setter virkelig pris på det du skriver, virkelig! Du er ikke feig som ikke legger ved navn, kommentarer blir verker mindre seriøst eller mer seriøst av det.
Det gleder meg virkelig at du sier at jeg har hjulpet deg på den måten jeg har, virkelig, og det er noe jeg definitivt velger å ta med meg videre! Så tusen takk for den fine kommentaren, tusen takk <3

Nicole touch

28.11.2013 kl.13:08

Stor klem til deg ❤❤

Thea

28.11.2013 kl.13:40

<3 Du er utrolig tøff, Vanessa! Stå på videre!

Stor klem!!
Thea: tusen takk!
<3god klem tilbake!

28.11.2013 kl.14:49

Du er utrolig sterk som legger dette ut, det er vanskelig å være åpen om sånne ting. Jeg ante ikke at du hadde det så ille, du er veldig flink til å skjule det, som mange folk med psykiske problemer. Jeg tenker bare hvor utrolig vanskelig det må være å slite med alt det samtidig. Jeg har personlig bare problemer med post-traumatisk stress, og det er mer enn nok for meg noen ganger.

Helene Sophie

28.11.2013 kl.15:01

Jeg er glad for at du deler <3 Vet hvor vanskelig det er å senke den masken, men det hjelper også <3 Jeg er her for deg og støtter deg, uansett! <3 Du er så sterk, Vanessa, jeg heier på deg!

Judith Marita Mwanga

28.11.2013 kl.15:32

Så fint skrevet. Det krever stort mot å være så åpen som du er i dette innlegget. Det er beundringsverdig i seg selv. Jeg kjenner deg jo mest fra vi var små, og syns det har vært gøy å titte innom bloggen din i ny og ne. Gjennom ordene fremstår du som sterk, ærlig, vakker og uredd. Stå på:-) klem

jamja

28.11.2013 kl.15:47

Nydelige du!

Du gjør noe mange flere burde gjøre, åpne opp slik at psykiske lidelser blir like synlige som fysiske. Sårene og arrene er der like mye om det er fysisk som psykisk, og det er kun ved å "si det som det er" at de indre sårene og arrene kommer til overflaten og synliggjøres.

Det fine med å åpne opp er at man fjerner barrierer, grenser for at andre tør si til DEG at de også har sine "issues". Det er MANGE i samme situasjon som deg, mange som ikke tør åpne seg pga skammen de forbinder med å ha en psykisk lidelse, MEN domino effekten kan være god, og nettopp fordi du har åpnet opp så vil flere også gjøre det.

Vi skulle tro at 2013, en opplysningens tid med respekt og aksept for både det ene og det andre, sørget for at de siste tabuens linjer var visket ut, men nei nei. slik ar det ikke - og det vil de heller ikke med mindre flere står frem og ønsker disse fjernet

Vi kan tenke så mye vi vil og om hva vi vil bak lukkede dører og med himmelhøye vegger, men dersom man ikke river ned veggene og åpner opp døren (om bare litt på gløtt) så vil dette tabuet fortsatt ligge og ulme under et lokk av skam.

KUDOS til deg Vanessa for å lette på skammens lokk.

Når jeg ser på kneet mitt så har jeg et godt synlig arr fra et fall på sykkelen da jeg var 6 år. Dette er et arr jeg har bært med meg gjennom hele livet, og som kommer til å være der resten av livet mitt. Kneet mitt ville ikke vært det samme om jeg hadde fått fjernet arret. Det har bleknet med årene, og det er en del av min historie og hvem jeg er.. ....

Dine psykise arr vil blekne med årene, men de vil også ha gitt deg styrke og lærdom til å bli den unike Vanessaen som du er og bare DU kan være. Om 20 år til så vil ikke denne perioden av livet være visket ut, men det vil ikke kjennes like vondt å tenke på det.

Lykke til Vanessa! veien du nå går er tøffere en mange kan forestille seg, men du har tatt de riktige stegene for å bli helt frisk.

H

28.11.2013 kl.15:53

Du er sterk Vanessa! Skulle ønske jeg visste hvordan du hadde det, for alt du skriver kjenner jeg meg igjen i, og det er noe av det vanskeligste som fins. Men det å ta på seg maska og skjule seg skulle vise seg å være den enkleste utveien! Flere år nå har en hvit løgn vært veldig god å ha. Stå på Vanessa, skulle virkelig ønske jeg hadde blitt bedre kjent med deg slik at jeg visste hva du har gått gjennom <3
Helene Sophie: du er så god Helene, hele du<3
Judith Marita Mwanga: tusen takk Judith, setter så pris på det! <3
jamja: så enig i det du sier, og det er trist at dette skal være så tabu. Var i tvil på om jeg i det hele tatt hadde mot nok til å legge det ut, men det er noe med det å starte en bølge å håpe at bølgen vil fortsette å vokse og gi en effekt.

Tusen takk for gode ord <3

Karianne ''lokkis'' Barøy

28.11.2013 kl.16:32

Vanessa du er bare herlig tvers igjennom! aldri glem det... jeg har ikke kjent deg i så alt for mange år, men på den tida jeg har, så har jeg blitt kjent med en person som absolutt vil alle godt, og har ikke noe vondt i seg. dette må du heller aldri glemme, ikke glem hvor mange som bryr seg, for du skal vite at det er mange <3 jeg er blitt så glad i deg, minnene vi har etter alle håndballturene og samlingene vi har vært på! vit at du har mange som støtter deg uansett hvordan du har det!

lokkis for alltid, eller hva?? veeeldig glad i deg, søteste duu ;*

KLEM LOKKIS <3

Manne

28.11.2013 kl.16:35

Så bra at du tør stå frem, Vanessa. Du er ei av de nydeligste jentene jeg kan tenke meg. Du er et forbilde for andre jenter. Det kan hjelpe andre som har det tøft å se at også du har ditt å stri med. Takk for at du gjør verden til en bedre plass å være. Du er nydelig, tøff og et forbilde for oss andre. Håper jeg kan bli like tøff som deg. Lykke til videre. ;)
Karianne ''lokkis'' Barøy: ååå, skjønneste du Karianne! Nå lo jeg godt, åh du er så god du! Setter virkelig pris på alt du sier og jeg er så glad for at jeg ble kjent med deg, for du er tvers gjennom nydelig og en humørspreder! Alle håndballminnene jeg har med deg hadde ikke vært like gode, morsomme eller minneverdige om det ikke hadde vært for at du var med <3

lokkis for alltid, veldig glad i deg vennen <3

Hanne Cecilie

28.11.2013 kl.16:51

Du er så sterk som skriver dette! Gjør meg så vondt å lese hvor vanskelig du har det Vanni.. tårene renner.. Du er så utrolig fantastisk, tror ikke helt du vet hvor mye du lyser opp hverdagen til mennesker rundt deg, med det nydeligste smilet og den herligste latteren din! Jeg tenker masse på deg kjære, og ønsker deg virkelig kun det aller, aller beste! DU er unik. Du er virkelig helt spesiell, og jeg vet at dette vil gå godt med tiden, du er en fighter uten like! Jeg savner deg og er kjempe glad i deg, vennen! Stor og varm klem <3
Hanne Cecilie: åå, nå fikk du meg til å gråte faktisk! Betyr virkelig mye det du skriver Hanne og jeg setter virkelig pris på det. Jeg klarer meg, det har jeg alltid gjort, så du trenger ikke tenke på det. Du må heller kose deg og utnytte det fine året du har i Danmark. Ting ordner seg nok skal du se!

Jeg savner deg veldig jeg også, og er uendelig glad i deg vennen <3
Stor, varm og god klem tilbake:*

Marte Nesje

28.11.2013 kl.17:07

Jeg kommenterer aldri blogger, men dette måtte jeg bare kommentere!

Du er så utrolig sterk! Veldig modig gjort av deg å legge ut dette. Jeg både håper og tror at det vil hjelpe mange, og kanskje starte en bølge som du sier, om at flere velger å være mer åpen om det.

Du er fantastisk flink til å sette ord på følelsene dine. Ønsker deg ALT godt, for det fortjener du virkelig <3

Stor klem fra meg, Marte :-)
Marte Nesje: Tusen takk Marte! Setter pris på det du sier og det betyr virkelig mye <3 tusen takk!

28.11.2013 kl.17:37

Så utrolig bra skrevet! Og du er utrolig modig !!

Nina

28.11.2013 kl.17:47

<3 <3 <3

pernille

28.11.2013 kl.19:22

så utrolig sterkt skrevet, synes det er utrolig bra gjort om deg å legge frem dette. håper vi får bort tabuen om psyke! absolutt alle har jo en psykisk helse, og desverre er det fler og fler som får en "usynlig sykdom". ønsker deg alt godt ♥

hanne sofie

28.11.2013 kl.20:15

<3
pernille: <3så sant, så sant! Trist at det er som det er..

28.11.2013 kl.22:25

Dette hadde jeg egentlig aldri trodd. Du virker så glad og er slik en humørspreder til alle rundt deg. Trist å vite at du har det slik, men du er fortstátt den gode personen jeg alltid har kjent!

Jeg viste jo det slet en del med mat tidligere, men trodde du var kommet deg ut av det. Som du sier er det jo vanskelig å spotte en psykisk syk person med mindre den har tydelige fysiske virkninger av det.

Du fortjener så mye godt Vanessa, og du gjør så mye godt for alle rundt deg! Du betyr så mye for så utrolig mange, mer enn du faktisk er klar over selv tror jeg! Du setter alle andre først og deg selv sist, noe som er en god egenskap, men ikke glem deg selv mitt oppi det hele. For fokuset skal være størst på deg selv og dette skal du klare å komme deg gjennom, med mange folk rundt deg som støtter deg har jeg troen på at dette vil snu. Selvfølgelig er det en prosess som tar tid, og du sier selv at du har slitt i flere år, så da vet du det vel kanskje selv også. Men hver flink til å bruke folk rundt deg også, jeg er sikker på at folk stiller opp for deg om du spør. Alle vil deg godt, på lik linje som du vil alle andre godt!

Lykke til på veien videre, jeg heier på deg, støtter deg og skal stå ved målstreken og ta deg i mot når du kommer dit. For det skal du klare <3

emilieberhus

28.11.2013 kl.22:32

Stå på videre..<3

28.11.2013 kl.23:30

Tøft å stå fram! Det unner jeg det og bøyer meg i støvet! Kunne du hatt en dpørsmålsrunde om dette eller svart på noen av disse spørsmålene?

Hva mener du om at dette er så tabu?

Hvilke møter har du hatt med psykiatrien i forhold til behandling osv?

Hvordan opplevde du å gå ut med det?

Kan du fortelle mer rundt diagnosene du har fått og har nå?

Du trenger ikke svare, men bare lurer. Håper du tar tiden til hjelp og kommer deg videre! Virket som du har mange som bryr seg om deg <3

Emilie

28.11.2013 kl.23:43

du er ei utrolig tøff jente som skriver om dette, viser hvor sterk du er;)

Fazile

29.11.2013 kl.00:31

Du er sterk Vanessa ♥

Elise

29.11.2013 kl.00:41

Du er så utrolig tøff Vanessa!!! Virkelig et forbilde<3

Heier på deg <3

Anette Sørensen

29.11.2013 kl.08:48

Takk for at du deler dette med oss, Vanessa. Den nydeligste og vakreste. Klem Anette

Siren Wulff

29.11.2013 kl.09:34

Sterkt og modig, Vanessa! Bare vis dem hele deg, for du er ei flott jente :-)

tonje

29.11.2013 kl.12:22

kunne ønske jeg var like sterk som deg! jeg sliter med det samme du sleit/sliter med ..
Siren Wulff: tusen takk, Siren! Setter pris på det du sier:)
Anette Sørensen: tusen takk! Setter virkelig pris på det!!
Emilie: tusen takk, setter pris på det!
Anonym: tusen takk! Det kan jeg kanskje få til, vet ikke helt når men. Skal prøve å få det til :)
Anonym: tusen takk for fin og rørende kommentar! Denne satt seg virkelig, og jeg setter så pris på det du sier! Tusen takk!!

29.11.2013 kl.15:54

hei vet så å si litt om hvordan du har det og følger med deg :) har selv vært på abup med angst og depresjoner. Det å ikke kunne gjøre det man ønsker å gjøre er det verste jeg opplevde. Nå lever jeg 90% uten depresjoner og angst, men opplever dette i hverdagen likevel. Men stå på og . Bevis at du er verdt livet og vis andre at du har ikke gitt opp. :)

anniken

29.11.2013 kl.16:46

sterkt av deg å stå fram slik du gjør! Du virker som en så flott person, har jo lest bloggen din en stund!

føler du at du får nok hjelp? har hørt om så mange som slutter fordi de ikke får den hjelpen de så sårt trenger.. Så du skrev at du har vært innlagt, var det den ene gangen eller har du hatt flere innleggelser i ettertid?

du trenger ikke svare, blir bare litt små nysgjerrig!

Heier på deg og håper så sårt du klarer deg gjennom dette <3 du er så god som menneske!

hilde dybing tønnesen

29.11.2013 kl.17:08

kjære Vanessa , du er jaggu tøff! Står frem med det få snakker om! Håper solskinnsdagene finner deg🌞

klem fra Hilde
Anonym: så godt at du har kommet deg lengre ut av det, selvom det fortsatt er i hverdagen din. Gir litt lys i en ellers mørk tunnel <3
hilde dybing tønnesen: tusen takk, setter virkelig pris på det <3

Stine

29.11.2013 kl.18:57

Jeg er så stolt av deg! Du klarer dette og bare det og tenke på hvor vanskelig dette egentlig er for deg.. Jeg støtter deg fullt og helt! Men du sier du kommer fra Sørlandet, hvor i Sør? Jeg bor også på Sørlandet! ;) Digger deg! S T A Y S T R O N G !
Stine: tusen takk! Setter pris på det <3
bor i Kristiansand!

Anonym

29.11.2013 kl.20:06

Du er sterk vanessa, men det er en ting det kalles, å bli voksen altså, at enn forstår mer ting i livet,

Det å ha anoreksia og bullemi, det er rett å slett ingenting å tenke over, bare tenk hvis du ikke hadde hatt en arm,hatt soriasis ( utslett) over hele kroppen, det er vanskelig å takle, men en ting man kan gjøre er egentlig bare å tenke posetivt, faktisk bare se deg rundt omkring i livet, nøye. Det som er viktig og, de du er glad i og deler livet ditt med!

jeg fremstår meg selv som anonym, for jeg hadde aldri sett for meg fra jeg våknet, at at jeg skulle kommentere på en blogg, menmen, fortsett sånn!

laila

01.12.2013 kl.21:17

<3<3 du er sterk <3<3 stor klem

Caroline Aasen

01.12.2013 kl.23:13

så bra skrevet, kjenner meg veldig igjen i det du sier om tannlege og lege, desverre har det blitt sånn at det ikke er "normalt" på en måte å få hjelp av psykologer..

Linn Mørland

02.12.2013 kl.20:23

Nydelige Vanessa!

Du er så tøff og vakker! Det er så viktig at vi deler på de tinga som smerter i livet også, er så lett å tro at alt er perfekt med "alle andre".. Du er modig og jeg takker deg for det du skrev. Ønsker deg gode dager!!

Klem fra Linn ( fra Soul Children tiden:-)
Linn Mørland: tusen takk Linn! Setter pris på det du sier, og veldig enig i det du sier også!

<3 god klem
A.J.C: .. Vondt når det blir slik<3

Dorthea Olsson

07.12.2013 kl.17:11

Får vondt av å lese om hvordan du har det og hva du går igjennom og ikke minst hva du har gått igjennom. Utrolig strekt av deg å komme ut med hvordan du har det og hvordan du har hatt det.

Du virker som en helt nydelig og spesiell person, og jeg håper en dag at du overkommer dette som skjer med deg og klarer å innse at du er bra nok! Jeg sliter selv med selvbilde, og har vært innlagt, med anoreksi. Takket være løpingen er jeg ganske så frisk nå, men må passe på å ikke havne på sporet. Jeg håper du finner noe som opptar deg like mye, og får deg til å forstå at det å leve er okei. mange styrke glemmer fra meg <3
Dorthea Olsson: <3 så godt å høre at du har funnet noe som holder deg oppe, og som du trives godt med! Tror det har mye å si for veien videre!
Du virker selv som ei nydelig og flott jente, på alle måter og jeg ønsker deg alt godt videre, virkelig! <3

Skriv en ny kommentar

hits